§ 3. Tilskudd til husdyrhold (2024)

Første ledd:Tilskudd forhusdyr

Formål

Formålet med tilskuddforhusdyr er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Ordningen skal også støtte tilskudd for bifolk.

Foretaket må disponere dyrene

Foretaket må disponere dyrene det søker tilskudd for. Dyr som andre disponerer skal ikke føres på søknaden.

Foretaket disponerer dyr når det har ansvaret for dyrene. I tilfeller hvor det er uklart hvem som oppfyller disponeringskravet, mådetgjøresen vurdering av hvem som kan sies å være ansvarlig for dyra.

Momenter som er relevante i vurderingen er

• hvilket foretak som har ansvaret for fôring og stell av dyrene
• hvilket foretak som har utgiftene med og mottar inntektene fra husdyrproduksjonen
• hvem som er registrert somdyreholderi Husdyrregisteretogdyrenes øremerker(dette vil vanligvis vise hvem som oppfyller disponeringskravet)

Etter forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. og forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe, er «dyreholder» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr, også midlertidig, unntatt veterinærpraksiser eller dyreklinikker.

Spesielt ved salg,bortplasseringog nedleggelse

• Ved salg av livdyr på telledato er det kjøper som er berettiget tilskudd for dyrene.
• Ved salg av dyr til slakt på telledato er det selger som skal ha tilskuddet.
• Ved midlertidigbortplasseringav dyr må det vurderes om foretaket fortsatt oppfyller vilkåret om å disponere.

Det gis ikke tilskudd til foretak som midlertidig eller permanent har lagt ned produksjonen.

Kyrenemå ha kalvet

Det følger av jordbruksavtalen at kyr må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder før telledato for å regnes somammeku/melkeku. For kyr av bevaringsverdig rase er kravet 18 måneder. For de tilfeller der kua har vært drektig,men det er skjedd dødfødsel eller kasting, skal dødfødsel regnes som kalving. Kasting skal ikke regnes som kalving.

• Dødfødsel: kalving 20 dager før ventet kalving eller senere og kalven er død, eller hvis kalven dør innen 24 timer etter kalving.
• Kasting: kalving tidligere enn 20 dager før ventet kalving og kalven er død.

Andreledd, bokstav a:Driftstilskudd til melkeproduksjon

Formål

Formålet med driftstilskudd til melkeproduksjon er å styrke økonomien i melkeproduksjonen, samt jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i ulike distrikt.

Foretaket må disponere dyr og kvote

Foretaket må disponere melkekyr eller melkegeit,og drive melkeproduksjon og disponere kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk (kvoteforskriften),for å kunne få slikt tilskudd.

Definisjoner fra jordbruksavtalen

• Melkekuer«Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote».
• Melkegeit er «Geit som har kjeet og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.»

Det er Landbruksdirektoratet som forvalter og er vedtaksmyndighet for kvoteordningen for melk, jf. kvoteforskriften § 9.

Andreledd, bokstav b: Driftstilskudd til spesialisertstorfekjøttproduksjon

Formål

Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon har som formål å stimulere til mer produksjon av storfekjøtt av høy kvalitet.

Foretaket må disponereammekyr

Foretaket må disponereammekyr, for å kunne fådriftstilskuddtil spesialisert storfekjøttproduksjon.

Definisjon fra jordbruksavtalen

Ammekuer«Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase), men som ikke er melkeku».

Krav til rase

Krav til rase avhenger av produksjon.

Krav etterjordbruksavtalen

• Hvisforetaket kun driver kjøttproduksjon,er det ikke noe krav til hvilken rase ammekyrne er av.
• Hvisforetaket driverbådekjøttproduksjon ogkumelkproduksjon, måkuavære av minst 50 prosent av rasene Hereford,Charolais, Aberdeen Angus, Limousin,Kjøttsimmental, Blonded´Aquitaine,HighlandCattle, Dexter,Piemontese, Galloway, Salers, TirolerGrauviehellerWagyu.

Tredjeledd, bokstava: Tilskudd til økologisk husdyrhold

Formål

Formålet med tilskudd til økologisk husdyrproduksjon,er å stimulere til at en større del avjordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon.

Husdyrproduksjon må være i samsvar med økologiforskriften

Foretaket må drive husdyrproduksjon i samsvar med økologiforskriften. Denne forskriften forvaltes av Mattilsynet ved Debio.

Krav etterjordbruksavtalen

Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon kan gis til foretak som:

• driver økologisk husdyrproduksjon
• har startet omlegging til slik produksjon

Debio som godkjenner

Det er Debio som godkjenner om en produksjon er økologisk eller i karens, og Debiosgodkjenningsstatus på hver av telledatoene som er avgjørende for om foretaket oppfyller vilkårene.Ved oppstart av omlegging til økologisk husdyrproduksjon (karensstart), gir Debio i noen tilfellergodkjenning med tilbakevirkende kraft for karensstart.

• For at foretaket skal kunne føre opp dyr i økologisk husdyrproduksjon, er det en forutsetning at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes.
• Foretaket kan føre opp dyr som på telledato var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften.

Foretak som blir underkjent av Debio

Hvis en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen.

Tredjeledd, bokstavb: Tilskudd til små og mellomstore melkebruk

Foretaket må disponere melkekyr

Foretaket må disponere «melkekyr» for å kunne få dette tilskuddet.

Definisjon fra jordbruksavtalen

Melkeku er «ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr avbevaringsverdig rase) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibelkvote eller lokalforedlingskvote.

Besetningsstørrelse

Det framgår av jordbruksavtalen at tilskuddet kun gis til foretak med mellom 6 og 50 melkekyr.Foretak som har færre enn 6 melkekyr eller mer enn 50 melkekyr, gis ikke tilskudd for små og mellomstore melkebruk.

Beregningsgrunnlag

Informasjon om hvordan tilskudd til små og mellomstore melkebruk beregnes, finner du i Veileder for beregning av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Tredjeledd, bokstavcogd: Tilskudd for dyr på beite og tilskudd for dyr på utmarksbeite

Formål

Tilskuddene for dyr på beite og dyr på utmarksbeite,skal stimulere til økt beiting. Ordningen skal bidra til pleie av kulturlandskapet, samt å oppnå god utnyttelse av utmarksressursene.

Vilkår

Tilskudd for dyr på beite og tilskudd for dyr på utmarksbeite gis for det antall dyr foretaket har disponert og som har oppfylt beitetidskravene, samt de øvrige kravene for beitetilskudd.

Krav til antall uker på beite,grovfôropptak og tilfredsstillende beitemuligheter

• For å gi rett på tilskudd til dyr på beite skal dyrene beite i minimum 16 uker i arealsone 1-4 og minimum 12 uker i arealsone 5-7.
• For å gi rett på utmarksbeitetilskudd må dyrene beite i utmark iminimum 5 uker.

Antall uker beiting, er det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjerved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter.

Dettebetyr at

• mer enn halvparten av grovfôret må komme fra beite, og
• kun en mindre andel av grovfôrinntaket kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet
• for utmarksbeite må hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket skje ved beiting i utmark.

Det følger av vilkåret om grovfôropptak fra beite,at beitearealet må ha tilfredsstillendebeitemuligheter for det antall dyr som beiter der.

Eksempel:

Hvisdet går 50 storfe på etbeiteareal som bare er stort nok til å dekke et grovfôropptak til 10 storfe, kan det ikke innvilgesbeitetilskudd til noen av dyrene som har gått på det aktuelle beitet. I et slikt tilfelle, hvor forskjellenmellom antall dyr som faktisk har beitet på arealet og antall dyr beitet er egnet for er så stor, vil detvære svært lite sannsynlig at noen av dyrene har tatt opp mer enn 50prosentav grovfôret fra beite.Dermed er det heller ikke grunnlag for å innvilge beitetilskudd for noen av dyrene.

Der Mattilsynet har fattet vedtak ombrudd på/dispensasjon fra mosjonskrav

Hvis kommunen har fått oversendt vedtak om brudd på/dispensasjon fra mosjonskravet fra Mattilsynet, i henhold tilsamarbeidsavtalenpunkt 3 bokstav g) og h), vil dette være relevant for vurderingen av om foretaket oppfyllerkravet om antall uker på beite.

Foretaket må disponere dyrene

Foretaket må ha disponert dyrene i de ukene de har beitet. Det er ikke et krav at foretaketdisponerer dyrene 1. oktober for å få beitetilskudd.

Hvis flere disponererdyrene

Det følger av jordbruksavtalen at hvisflere foretak hver for seg har disponert de samme dyrene de påkrevde ukene forbeitetilskudd og utmarksbeitetilskudd, er det foretaket som senest disponerte dyrene som har rett påtilskudd.

Hvemsomdisponerer ved brukerskiftei beitesesongen

Ved eventuelt brukerskifte i beitesesongen hvor dyrene har vært de påkrevde uker på beite, men derverken ny eller gammel bruker alene har disponert dyrene de påkrevde ukene, er det ny bruker somer berettiget beitetilskudd for dyrene.

Beregningsgrunnlagfor utmarksbeitetilskudd

Utmarksbeitetilskudd for sau og lam utmåles på grunnlag av et veid gjennomsnitt av antall sau/lam sluppet på utmarksbeite og antall sau/lam sanket fra utmarksbeite. Dyr sluppet teller 70 prosent og dyr sanket teller 30 prosent.

Mer informasjon om hvordan tilskudd til dyr på beite og utmarksbeite beregnes, finner du i Veileder for beregning av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Særskilt om hester på innmarks- og utmarksbeite

Foretak som oppfyller vilkåret om å «disponere» hester i beiteperioden etter forskrift om produksjons- ogavløsertilskudd§ 3 første ledd, kan være berettiget beitetilskudd (hvis de øvrige vilkårene etter § 3 tredje ledd bokstav c er oppfylt) og utmarksbeitetilskudd (hvis de øvrige vilkårene etter § 3 tredje ledd bokstav d er oppfylt).

I jordbruksavtalen er det i tillegg en spesialregel som gjelder foretak som har hester i pensjon som beiter på innmark som foretaket disponerer. Etter denne spesialregelen vil disponeringskravet være oppfylt så lenge det foreligger en skriftlig avtale og foretaket disponererinnmarksarealet. Innholdet av disponeringsvilkåret for disse tilfellene, skiller seg altså fra innholdet av det generelle disponeringskravet etter forskrift om produksjons- ogavløsertilskudd§ 3 første ledd.

Spesialregelen i jordbruksavtalen gjelder kun for hester i pensjon som beiter på innmark, og altså ikke for hester i pensjon som beiter på utmark. For å være berettiget utmarksbeitetilskudd for hester må det generelle disponeringsvilkåret i forskrift om produksjons- ogavløsertilskudd§ 3 første ledd være oppfylt. Se kommentarer til § 3 første ledd for nærmere omtale av det generelle disponeringskravet.

Fjerdeledd, bokstav a-d: Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser

Formål

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser har som formål å støtte foretak med husdyr av disse rasene, sikre økt bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser samt øke populasjonen.

Individet må være registrert i aktuelle register

For § 3 fjerde ledd bokstav a-d stilles det som vilkår at individet er registrert i aktuelle register på telledato.

Hvilke raser kan få tilskudd

Det er definert i jordbruksavtalen hvilke raser det kan gis tilskudd for.

Bevaringsverdige raser av storfe

Etter bestemmelsen § 3 fjerde ledd bokstav a gis det tilskudd for storferaser som er definert i jordbruksavtalen som bevaringsverdige. Det gis tilskudd for melkeku ellerammekusom har kalvet i løpet av de siste 18 måneder og inntil 2 okser av samme rase per foretak som er 12 måneder eller eldre på telledato. Det er individer som på telledato er registrert iKuregisteretved Norsk Genressurssenter som kan gi grunnlag for et slikt tilskudd.

Bevaringsverdige raser av sau

Forskriftens § 3 fjerde ledd bokstav b har bestemmelser om tilskudd for bevaringsverdige raser av sau. Det følger av forskriften at det kan gis tilskudd for sau som er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen på telledato. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for sau født året før eller tidligere.

Bevaringsverdige raser av geit

Videre gis det etter forskriftens § 3 fjerde ledd bokstav c tilskudd for bevaringsverdige raser av geit registrert med låst rasekode iAmmegeitkontrollen. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for geit som har kjeet og som ikke er melkegeit.

Bevaringsverdige raser av hest

Etter § 3 fjerde ledd bokstav d gis det tilskudd for bevaringsverdige raser av hest såfremt individet på telledato er stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedthestepass. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for unghest som er under tre år på telledato.